Historie
En av de mest sentrale og historisk kjente bygdene p� Ask�y er Strusshamn. Hva navnet betyr, er spr�kforskerne uenige om.
En lun og trygg havn n�r den st�rste sj�fartsbyen gjennom �rhundre, Bergen, gjorde Strusshamn til et sentralt sted.
Seilskip fra fremmede havner m�tte ligge i karantene i Strusshamn n�r det var mistanke om pestsmitte om bord.
At kong Kristian 4. bes�kte Strusshamn b�de i 1599 og 1641, sier ogs� noe om stedets betydning.
Det var ogs� nevnte konge som i 1633 gav p�bud om � sette opp fort�yningsringer i havna.
Strusshamn var en av de store g�rdene p� Ask�y sammen med Str�msnes, Ask og Herdla. Eierne ble kalt propriet�rer.
P� 1600- tallet eide Apostelkirken i Bergen bygda. Deretter ble den krongods.
Kong Kristian 6. var eier i 1741 da han im�tekom ak�yv�ringenes �nske om � f� bygge kirke i Strusshamn. Fra midten av 1700-tallet gikk Strusshamn over til private eiere.
Gjestgiveriet
Etter en forordning i 1648 skulle overnattingssteder, gjestgiverier, bygges langs leden til Bergen med ca. tre mils avstand.
Strusshamns gode havn var trolig en viktig �rsak til at gjestgiveriet ble lagt her.
Hvilken bygning som ble reist f�rst, gjestgiveriet eller kirken, er usikkert, men trolig f�rstnevnte.
Ved siden av sin funksjon som herberge og serveringssted, ble gjestgiveriet benyttet som tingsted og til annen m�tevirksomhet.
Handelsvirksomhet var ikke tillatt i gjestgiveriene selv om det likevel kunne forekomme.
Gjestgiveren i Strusshamn var ogs� utover p� 1800-tallet m�llebestyrer for den m�llen som Hans Nilsen hauge tok initativet til � f� bygd i 1803.
Som mange av de andre bygningene rundt v�gen i Strusshamn kom gjestgiveriet i Arne Johannesens Shoddyfabrikks eie.
Et uerstattelig tap var det for Ask�y da gjestgiveriet og to andre bygg ble flammenes rov 4. september 1993.
I 1997 ble gjestgiveriet gjenreist i med den arkitektur det representerte.
Kirken
Domkirken i Bergen var sognekirke for Ask�y til 1741.
Den lange og til dels farefulle kirkeveien i ro- og seilb�ter i tillegg til at det ofte hendte at ask�yv�ringene ikke fikk plass i kirken, utl�ste �nsket om egen kirke.
Utfra sin sterkt pietistiske innstilling sa kong Kristian 6. ja til � bygge kirke i Strusshamni 1741.
En minneplate er reist p� stedet. Kirken ble ogs� sognekirke for Laksev�g og Loddefjord som h�rte til Ask�y til 1918.
Blant prestene i Strusshamn kirke var Johan Ernst Welhaven (1775-1828), far til dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807-1873).
Johan Sebastians tilknytning til Strusshamn gjenspeiles i hans diktning. Kirken var p� private hender til Franz A. P�tter solgte den til Ask�y kommune i 1849.
Samtidig overtok kommunen et lite hus som presten kunne benytte. Huset, Prestehuset, er vernet. Kirken fra 1741 brente ned til grunnen i 1861.
Ny kirke ble reist p� den andre siden av havna og innviet i 1864 av biskop Birkeland. Altertavlen ble malt av Johan Ludvig Losting.
I 1966 brente kirken ned til grunnen. Ny kirke tegnet av arkitekt Einar Waardal-Lunde, ble vigslet i 1969.
M�lle
I 1801 l�ste Hans Nilsen Hauge handelsbrev i Bergen.
Han s� seg om etter steder i bergensomr�det der han og hans trosfeller kunne "sette �nd og legeme i arbeid".
God vanntilf�rsel gjorde at han i 1803 kj�pte en del av Strusshamn fpr � starte m�lledrift.
I l�pet av 1800-tallet var det flere eiere av m�llen. 8. september brente den ned til grunne.
Ilden spredte seg til kirken som l� like ved. Ogs� denne gikk tapt.
P� slutten av 1800-tallet begynte industrim�ller � utkonkurere bygdem�llene.
I 1909 ble m�lle- og vann-rettigheter solgt til Arne Johannessen som, sammen med broren Alfred Bruvik, etablerte Arne Johannessens Shoddyfabrikk A/S.
Shoddy
N�r tekstilavfall av ull og bomull gjenvinnes etter sortering og riving, kalles det ferdige produktet shoddy.
Ordet er engelsk og betegner et spinnemateriale av gjenvunnet tekstilavfall.
Mye av r�stoffet ble kj�pt fra utlandet, s�rlig Italia og Storbritannia.
Shoddyen ble solgt til norske ullvarefabrikker og mye gikk til eksport, hovedsaklig til Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia.
Shoddyfabrikkem i Strusshamn var i mange �r den st�rste industriarbeiderplassen i Sak�y kommune.
I mellomkrigstiden var her ca. hundre ansatte hvor 80% var kvinner. I 1950-�rene kom acryl og polyester, produsert av kjemisker�stoff.
Dette gjorde shoddyproduksjonen ul�nnsom og aktiviteten ble bygd ned.